Man oppdager nye ting hele tiden. Fantastisk!

Okei, nå droppet jeg det med at det skulle være en kuul(!) engelsk tittel på alle innleggene. Det er jammen ikke så lett.. Da er det snart juul, og den layout jeg snakket om; ikke har FOR store forhåpninger om den.. Men you'll never know.

I det siste har jeg oppdaget at jeg begynner å bli stor, ja, først NÅ. Sånn i går leste jeg en repotasje om en langrennsløper som er 18 år, som skal prøve seg i VM eller noe. Hun er jo ung liksom, men jeg kunne ikke forstille meg at noen jeg kjenner skulle være med der når vi blir 18.. Det er jo uansett en stund til. Også plutselig tenkte jeg bare WOW, hun er bare et år eldre enn meg!
Og en annen ting er at da jeg var liten så jeg jo alltid opp til kjendisene som var store, men nå i det siste er det flere og flere som er på min alder eller YNGRE! Det er bare litt uvant. Ta for eksempel Taylor Momsen (Jenny fra Gossip Girl) er 2 år yngre enn meg og Willa Holland (Kaitlin fra The O.C.) som er like gammel som meg, og de er blitt ganske kjente. Det er litt morsomt, synes jeg. Jeg har jo alltid vært opptatt at de jeg liker av kjendiser, ikke skulle være så mye eldre enn meg. Den var nok Pinky fra Kaptein Sabeltann, men den jeg husker best er nok Ben Adams fr A1, for han var/er bare 9 år eldre enn meg. Det var jeg veldig opptatt av da jeg var stoor fan av A1. Det er litt rart, men det skjer liksom i underbevisstheten.. Men morsomt er det jo!

Avslutter med et sitat "Jamie Scott" sa i den siste One Tree Hill-episoden:

"A man of words and not of deeds is like a garden full of weeds. And when the weeds begin to grow, it's like a garden full of snow. And when the snow begins to fall, it's like a bird upon the wall. And when the bird away does fly, it's like an eagle in the sky. And when the sky begins to roar, it's like a lion at the door. And when the door begins to crack, it's like a stick across your back. And when your back begins to smart, it's like a penknife in your heart. And when your heart begins to bleed, you're dead, and dead, and dead indeed."

We Three (My Echo, My Shadow and Me)

Denne høsten har vært hektisk, og da mener jeg i forbindelse med skolen. Det er altfor mye å gjøre, og jeg stresser rimelig mye. Det som er så trist er at jeg da ikke får vært i nærheten av så mye med venner som jeg skulle ønske.. Det går også utover fritiden jeg liksom skal ha for å kunne slappe av litt, hovedsaklig foran tv'en eller pc'en.. Nå kom også valget om hvilke fag jeg skal ta til neste år, og jeg er veldig usikker. Skal jeg velge engelsk videre, i så fall litteratur engelsk eller samfunnsfaglig engelsk? Høres kanskje ikke så vanskelig ut for noen, men jeg er veldig i tvil..

Det som jeg da kan slappe med når jeg får fri, er episodene av One Tree Hill (my all-time favorite tv-show!) som går i USA på mandager. Jeg synes at den serien er så bra, det dekker liksom så mye. Og jeg går aldri lei, samme hva som skjer med dem! Denne ukens episode var kjempe kul, det var nemlig blitt arrangert en konsert i South Carolina som de da hadde gjort om til en episode. Men neste ukes episode kommer nok til å bli enda mer stilig; for da skal nemlig hele gjengen gjøres om i 40-tallsstil. Det blir så spennende! Med alle serier (ja, vi vet alle at jeg er en tv-slave, GREIT) har jeg alltid en eller to favoritt personer, men i OTH er det så vanskelig å velge, og verre har det blitt gjennom alle sesongene. MEN det beste forholdet er jo helt klart Nathan og Haley, og deres søte sønn Jamie <3

Men jeg hadde vel egentlig ikke så mye å blogge om nå, tenke det bare var på tide med et nytt innlegg. Så vi snakkes om ikke så lenge (Jeg lover!)
og begynn å forbred dere til juuuul, for det skal jeg. Ny layout skal det bli, og!

<3